GAMMEL BLOGG - DU VIL N BLI DIRIGERT TIL DEN NYE BLOGGEN!
hits MIN FDSELSHISTORIE! (Bloggen har flyttet til www.camillamaries.com)

MIN FDSELSHISTORIE!

Da Emil ble fdt - fdselshistorien min.

Jeg har jo lovt fortelle denne fdselshistorien ogs, s her kommer den. Jeg har alltid hrt at ingen fdsler er like... og det stemmer virkelig. Hvertfall i mitt tilfelle. Alt var annerledes denne gangen.

Dere som har fulgt med p bloggen min husker sikkert at jeg dro p sykehuset tidlig p formiddagen tirsdag den 12.07, men fikk beskjed om at det var falsk alarm. Da hadde jeg allerede hatt vondt i mange timer, men p sykehuset fikk jeg beskjed om at jeg kun hadde 1 cm pning, og at riene jeg hadde hatt til da ikke hadde hatt noe srlig effekt. Og at det kanskje bare var "falske rier". Riene var aldri regelmessige da, men med ujevne mellomrom. Uansett, s var noen av de VELDIG vonde. Det kjentes akkurat som det var forrige gang jeg fdte og hadde kommet langt inn i fdselen. Ikke rart jeg trodde det var noe p gang! Riene mine ble nemlig aldri regelmessige frste gangen heller, og da kom jeg jo p sykehuset med 8 cm. Ville ikke komme like sent denne gangen i tilfelle ting skulle g fort. Men det var utrolig kjipt komme p sykehuset da, og fle at smertene ble bagatellisert. De tilbd meg ligge over natta, og evt. vurdere p nytt neste morgen. Men jeg ville heller dra hjem, og fikk da en time til overtidskontroll p torsdagen. Skulle jeg g rundt ha s vondt i to dager til???

Bilde fra blogginnlegget mitt den dagen...

S for tenke p noe annet, tok Theodor og jeg en tur p Barnas Hus etter at Emma hadde lagt seg (vi bodde hos faren min da). Og mens vi var der mtte jeg stoppe opp og henge over hyllene flere ganger. P kvelden nr det var tid for Frustrerte fruer, s l jeg p sofaen og fulgte med og hadde s vondt at jeg ble kvalm. Og riene kom ogs hyppigere. S etterhvert tok vi en taxi ned til Ullevl igjen. Ankomst kl. 00.15. N mtte det vel vre noe p gang??

Jordmor sjekket meg, og det var kun 2 cm pning... Ja, ja men det var jo bedre enn 1 cm som jeg hadde tidligere p dagen! S jeg fikk beskjed om g litt rundt i gangene for f litt fortgang. Gikk vel rundt i en halvtimes tid og da hun sjekket meg igjen var det 3 cm. Etter en svrt s slitsom graviditet, og krevende frstefdsel s var jeg ganske bestemt p f epidural denne gangen. Og jeg ville ha den s den rakk virke! Jordmor hadde til og med skrevet det foran p helsekortet og streket under med rosa markeringspenn! Fikk beskjed om at jeg kunne f det nr jeg hadde 4 cm pning, s da var det bare vente. Og det gikk treeeeegt. S midt p natta en eller annen gang, fikk jeg epidural.

Etter at epiduralen var satt, ble riene sakte men sikkert mindre smertefulle... Aaaaaahhh sweet heaven. Hadde jeg bare visst at det skulle hjelpe s bra! Frst fikk jeg en ganske lav dose. Eneste jeg ikke likte var at den fikk meg til kl p hele kroppen! Men det er visst vanlig. Ved frste fdsel, s var jeg fast bestemt p prve uten epidural. Men n skjnner jeg ikke hvorfor. Hvis man kan velge ta en operasjon med eller uten smertestillende f.eks, s velger man vel med???

Men progresjonen var langdryg... Hver gang jordmor sjekket meg, s var ikke pningen stort strre. Men s behagelig som jeg hadde det plutselig, s ga jeg rett og slett f... i om ting gikk litt treigt. Om dette var epiduralen sin feil, vet jeg ikke. Endelig kunne jeg slappe av litt! Og det trengte jeg virkelig fr siste innspurt. Jeg fikk beskjed om at epiduralen ikke ville hjelpe i utdrivningsfasen, s jeg samlet opp energi i mens:-)

Etter en lang natt, uten at det skjedde spesielt mye... kom den finske jordmoren inn til meg og sa "Det er ingen vits i at du ligger her i tusen r heller" (med finsk Pirkaa-aksent=)). Tidlig p morgenen hadde jeg nemlig ikke strre pning enn 5-6 cm tror jeg det var. S hun satte meg p hormondrypp for sette det i gang. Hun satt ogs opp epiduraldosen litt fordi riene kom til bli sterkere. Men jeg fikk beskjed om at jeg ikke kom til merke stort mer enn det jeg gjorde n.

Men jaggu satt det fart p sakene!! Det tok faktisk bare noen minutter fr det skjedde noe. Fra ane fred men ingen fare, og ligge og slappe av og prate litt med mannen min, s kom det plutselig noen intense smerter fra HELVETE! Jeg fikk faktisk helt sjokk... og det fikk mannen ogs som s det ansiktsutrykket mitt;-) Jeg ringte p jordmor, og hun kom og sjekket meg igjen... - OJ, du har 10 cm!! N skal du fde! Jeg rakk ikke f noen ordentlig fdeseng, og hadde ingen hndtak holde i, og ble sinna p jordmor fordi hun ikke ville hente en annen seng til meg. I ettertid, s skjnner jeg jo hvorfor.

Resten av historien er nemlig ganske kort. Jeg fikk lystgass som jeg innhalerte til jeg holdt p svime av, og skrek "Faeeeeeeeeeen i helvete" og at mannen skulle sterilisere seg. Etter 5 min med pressing s var babyen ute! Og babyen skrek av full hals - han fikk sikkert sjokk han ogs stakkars:)

Hvem hadde trodd det, at det skulle g s fort?? Plutselig var vi tobarnsforeldre, og jeg fikk oppleve f enda et uskyldig nyfdt lite kntt opp meg i det han kikket ut i verden for frste gang. Plutselig var alt bra igjen, og smerten og slitet... alt var verdt det.♥

Hvis jeg skal sammenlikne fdsler, s fant jeg visst ingen vei utenom smerten hvertfall. Smertene denne gangen var mye mer intense, s jeg er sikker p at jeg skremte hele avdelingen med mine bannehyl;-) Men s var de ogs over p et blunk! Og etter fdselsen s var jeg i motsetning til forrige gang i strlende form! Lite vondt, og oppegende som bare det. S de timene jeg slapp unna med mindre smertefulle rier gjorde susen:) Det takker jeg epiduralen for.

Den 13.07.2011 kl 07.46 ble lille Emil fdt. Han veide 3662 gram og var 52 cm lang, og hadde 37 cm hodeomkrets. Lille vidunderet vrt♥ N er vi s heldige ha to...

Da Emma ble fdt - min fdselshistorie.


Ja, jeg har jo lovet fortelle historien om min fdsel, og her kommer den. Den er lang, s jeg skjnner hvis man ikke orker lese hele...

HJEMME:

Det hele begynte tidlig tidlig morgenen til torsdag den 22.oktober. Jeg tror faktisk det var s tidlig som i fem-seks tiden at jeg begynte merke smerter i magen. De kom og gikk mens jeg l i senga, og jeg vknet og sovnet igjen. Da tenkte jeg at noe var i gjre, for jeg var faktisk ganske sikker p at det skulle skje noe i lpet av torsdagskvelden, og jeg hadde rett!

Jeg sov lenge denne dagen, til 12.30 s smertene var ikke verre enn det, men det var noe "nytt" som jeg ikke hadde kjent fr. Og det var vondere enn kynnere. Jeg tok det faktisk rolig hele dagen, mens smertene ble verre og verre. De kom i tak, bygde seg opp og forsvant. I middagstider begynte det bli skikkelig vondt. Klarte ikke spise noe srlig, for n ble jeg kvalm nr riene kom. Jeg klarte ikke prate hver gang jeg fikk en ri, men det var enda ikke regelmessig. Theodor hjalp meg ved holde bekkenet mitt sammen, mens jeg stod lent over noe hver gang det kom en ri. Det var mye bedre st oppreist nr de kom.

Theodor ringte til sykehuset, men de sa jeg skulle vente til riene varte i 60 sek, og det var mindre enn 5 min mellom hver ri. HR IKKE P DETTE! Hvis du fler at du m p sykehuset, s dra! Mine rier ble nemlig aldri regelmessige. Jeg hadde noen korte, og noen lange, og mellomrommene var heller ikke jevne. S jeg ringte tilbake til fden litt senere. Jeg begynte lure p om det bare var jeg som var pingle, da jordmor trodde jeg var i startfasen av en fdsel, men til slutt gjorde det s vondt s vi reiste vi til sykehuset uansett. Rett fr vi dro gikk den bermteslimproppen ogs. Husker s godt at jeg fikk tre veldig vonde rier i lpet av den 10-15 min lange Taxi-turen. Au au... Jeg satt og lurte p om jeg var pyse, og tenkte at "Hvis dette kun er begynnelsen, s lurer jeg p hvordan dette ender"....bord2

P SYKEHUSET:

Da jeg ankom fdestuakl. 22.15, og jordmor skulle sjekke pningen min s viste det seg at jeg hadde8 cm pning allerede! S jeg var visst ikke s pyse allikevel! Jeg kunne jo risikert fde hjemme... Jordmoren sa jeg overrasket til vre frstegangsfdende, og at hun regnet med at babyen var ute innen kl. 23.30. Jeg ble bde lettet og glad, men uansett s viste dette seg vre helt feil:( Det kom en ny jordmor, og hun syns jeg jobbet veldig bra hver gang jeg fikk en ri. Jeg spurte om jeg ville trenge smertelindring, og hun sa at s lenge jeg hadde klart meg s langt s var det ikke sikkert.

Jeg gikk rundt i rommet en god stund og lente meg over ting hver gang jeg fikk rier. Jeg hpet at tyngdekraften da ville gjre sitt, men selv om pningen ganske snart var stor nok, s var babyens hode fortsatt langt oppe!Jenta vr ville ikke ned! Dermed kunne jeg jo ikke begynne presse:( Jeg ble tilbudt lystgass flere ganger, men sa nei takk siden jeg var s kvalm. Da hpet om at jeg skulle begynne presse innen kl. 23 for lengst var svunnet gikk jeg med p prve badekar som smertelidring, og det hjalp meg skikkelig. Satt i badekaret lenge, og ville nesten ikke opp igjen! Ved et tilfelle skulle jeg visst til bite Theodor i armen, men det husker jeg faktisk ikke selv! Det varme vannet lindrer, og det fle seg vektls hjelper ogs mye nr man fr vonde rier. Nr jeg etter en god stund reiste meg opp fra badekaret fordi jordmoren ville sjekke meg igjen, s gikk vannet!

Siden vannet hadde gtt, s ville jordmoren koble meg til enCTG s fort som mulig for sjekke at alt var bra med babyen. Det hadde gtt ganske mange timer siden jeg kom p sykehuset ogs, s jordmor bestemte at jeg skulle settes p drypp for f henne ut, og da mtte jeg ogs f epidural. Jeg var jo helt delagt! Fram til epiduralen kom, takket jeg til slutt ja til lystgass ogs. Frst var den litt kvalmende, men etterhvert ville jeg ikke slippe maska. Flte meg litt stein, og det var litt herlig!;-)

Hadde det ikke vrt for alle de timene med stor nok pning og ingen baby, s hadde jeg klart meg uten epidural. Epiduralen i seg selv var ikke vond sette, men det var vanskelig sitte stille nr den ble satt. Spesielt siden jeg hadde en vond ri akkurat da. Jeg fikk en skalt lavdose epidural, et drypp som ikke hjelper i utdrivningsfasen. Det er ikke den gode gamle som man blir helt bedvet og lammet av! Men uansett, s hjalp den meg skikkelig slappe av fr jeg skulle begynne presse. Jeg flte meg som et nytt menneske! Ville heller ikke slippe lystgassmasken, s jordmor mtte be meg om roe meg litt med lystgassen. Det var jo s herlig, en lettelse! Selv om ting fortsatt var vondt, klarte jeg endelig slappe av litt, og fikk litt energidrikk og noen glukosetabletter fr siste innspurt.Dryppet for sette i gang fdselen slapp jeg allikevel. Ganske kjapt etter at epiduralen var satt, s kjente jeg nemlig pressetrang!

bord2

S SKULLE BABYEN UT:

Nr det endelig kom tid for presse, s flte jeg meg litt nrmere mlet. Jeg har alltid sett for meg at denne fasen var det vrste, men dette er en helt annen type smerte. Selv syns jeg riene i forkant var det vrste mye fordi jeg ikke var s nrme ml.Selve utdrivningsfasen tok meg ca. 50 minutter, og det er jo ingenting i forhold til all tiden med rier. Utdrivningsfasen kan jeg forklare slik:"press! press! press!" Hver gang jeg fikk en ri, s presset jeg tre ganger alt jeg klarte. Emma hadde litt stort hode, s hodet hennes tok litt tid presse ut. Plutselig sier jordmor at hvis jeg ikke fr presset henne ut p denne rien eller neste, s m hun nesten klippe. "Nei, ikke faen!" skrek jeg da, og presset for harde livet. Mens jeg l der og presset, hrte jeg en av pleierne si "Se den babyen er stor a'"... Ikke akkurat det man vil hre nr man ligger der og fler at man aldri blir ferdig. Men det med klippingen m ha skremt meg skikkelig, for plutselig s var hun ute! Jeg ble nesten litt sjokkert, for jeg trodde det skulle ta mye lengre tid. "Nei, hun var visst ikke s stor allikevel" hrte jeg langt borte... Det at Emma hadde stort hode som tok litt tid f ut, gjorde ingenting fordi dette gjorde at hun fikk strekt meg skikkelig, s jeg slapp revne! Jordmdrene p Fdeavdeling A bruker ogs noe som kallesfinskegrepet som sikkert ogs bidro til dette. Jeg fikk velge om jeg ville sy to sting i en liten rift for ikke svi, men mtte ikke. Jeg valgte sy jeg da. Jeg som alltid har vrt redd for at denne delen av fdselen skal vre ekkel, ble svrt positivt overrasket. Det presse ut morkaken var ingenting. Og jeg s verken blod eller kjente noe til syingen.Det eneste jeg kjente var lettelse, ingen smerter, og lengsel etter babyen min!bord2

JEG HAR BLITT MAMMA!: Lille Emma kom endelig til verdenden 23. oktober kl. 04.42, 3366 gram tung og 51 cm lang. Jeg var helt i rska nr de lftet opp og trket av lille EMMA. "Var det en jente?" Ja det var det. De la det lille nurket opp meg s fort som mulig. Husker at det frste jeg la merke til var den lille rynkete panna. Det var vanskelig se hvordan hun s ut nr hun l opp meg. Det var veldig viktig for meg at Theodor fikk bidra, s jeg sa at de mtte huske la han klippe navlestrengen! Selv om fde er det mest smertefulle jeg har opplevd, s er det verdt det for kjenne den lettelsen og gleden som kommer etterp. Det er en positiv smerte som bidrar til at man fr et barn til verden! f lille Emma er det beste jeg har gjort♥

emmacollage

Ikke gru deg til en fdsel. Alle fdsler er forskjellige, og selv om det er vondt, s er det bare en dag i livet, med den beste belnningen man kan f! Gleden overskygger alt annet. Man blir ogs skikkelig godt tatt vare p p sykehuset, og jeg har bare positivt si om Ullevl sin fdeavdeling.

-Camilla-


Camilla Marie

31, Skien

Jeg er en grafisk designer/ mac designer som trenger litt utlp for mine kreative sider. Derav denne bloggen. Jeg har mange meninger, og egentlig veldig mye jeg vil si :) Det som opptar mesteparten av tiden min n er barna mine Emma og Emil. Emma ble fdt 23.okt 2009, og Emil ble fdt 13. juli 2011. Jeg elsker vre mamma, og syns selvflgelig at barna mine er verdens steste! Jeg skriver ofte om barneutstyr, og bloggen min inneholder alt fra personlige innlegg til rd og tips. I sommer flyttet vi inn i et over 100 r gammelt trehus, s det blir ogs litt om interir og oppussing. Lurer du p noe s kontakt meg gjerne p ✉ mail: badcamilla@gmail.com Bildene mine kan bare brukes med min tillatelse!!




Norske blogger

Guests



Huset vrt:



Kategorier

Arkiv